Grunnlov
Evleos
Det debateres for tiden både i kongressforumet og i grunnlovsforumet angående vår grunnlov. Sistnevnte forum er åpent for alle, mens kongressen er uheldigvis stengt for almennhetens innsyn ([a url=http://www.erepublik.com/article-170121.html]for mer om det[/a]). På tross av at kongressforumet er åpent for alle, har svært få vært delaktige der. Derfor poster jeg mitt foreløpige forslag her, i håpet om at det vil vekke et godt ordskifte. (Forslaget er basert på flere tideligere forslag i grunnlovsforumet)
Det er verdt å nevnte at i kongressen idag er det to store hovedmotsetninger hva grunnloven angår; den ene siden ønsker at Presidenten fritt skal kunne velge sine regjeringsmedlemmer, mens den andre sider krever at medlemmene skal være godkjent av kongressen - og på den måte representere større deler av folkets vilje. Jeg støtter det sistnevnte alternativet, jf. [a url=http://www.erepublik.com/press_release-13391.html]TeKs partiprogramm[/a]
eNorges Grunnlov
A: Statsform, Trossyn og Ytringsfrihet
§1 eNorges styresett er en fri, uavhengig, selvstendig og demokratisk republikk.
§2 Enhver borger i eNorge står fritt til å utøve sitt trossyn.
§3 Ytringsfriheten er ukrenkelig og kan ikke fravikes, selv ikke når landet er i unntakstilstand.
B: Utøvende Makt
§4 Den utøvende makt i eNorge ligger hos Presidenten. Presidenten står fritt til å foreslå sine regjeringsmedlemmer, men ethvert medlem trenger kongressens samtykke.
§5 Hvilke personlige rådgivere presidenten velger, såfremt det ikke fremkommer av personen at han innehar et offentlig verv tildelt ham av Presidenten, er utenfor kongressens interessesfære.
§6 Presidentvalg
§6.1 Ingen president kan velges for mer enn tre perioder på rad.
§6.2 Det kreves at en presidentkandidat har bodd i eNorge i minst en mnd. (Forarbeider: Dette hovedsaklig for å forhindre at noen kan flytte til Norge med feks 100 stk, starte parti og kuppe landet like før valget.)
§6.3 Når en president går av, fordi han a) har sittet tre perioder på rad eller b) taper et valg før han har sittet tre perioder kan han ikke velges på ny før det har gått minimum to presidentperioder.
§6.4 Det er ingen begrensning for hvor mange perioder på rad et parti kan ha presidenten.
§7 Presidenten velges direkte av folket, men hans mandat utløper fra de vedtak fattet av kongressen, eNorges lovgivende forsamling.
§8 Presidenten kan ikke bruke sin stilling til privat vinning, verken av økonomisk eller kulturell kapital. Presidenten plikter å informere kongressen om alle tilnærmelser fra nasjonale og internasjonale interesser hvor det kan sås tvil om presidentens nøytralitet i forhold til personlig vinning.
§9 Presidenten plikter å etablere en regjering med de passende postene så snart som mulig etter at et valg er avholdt. Denne plikten beror også på kongressen.
§10 Presidenten plikter å holde kongressen informert om sitt arbeid generelt og spesifikt i forhold til de vedtak som fattes av kongressen. Presidenten kan delegere dette ansvaret til sine valgte regjeringsmedlemm.
§11.1 Presidenten i råd med tre utvalgte kongressmedlemmer utgjør landets militære lederskap. Hver leder innehar en stemme i rådet, men dersom man står likt ved et valg, skal presidentens stemme telle dobbelt.
§11.2 Rådet, med unntak av Presidenten, velges gjennom alminnelige voteringsregler.
C: Lovgivende Makt
§12 Kongressen utgjør eNorges lovgivende forsamling.
§13 Avstemning og voteringsregler
§13.1 Bare kongressens valgte medlemmer skal ha stemmerett i den nevnte kongress.
§13.2 Den vanlige avstemning skal ligge ute i minst 24 timer, mulighet til å endre ens stemme, og et alternativ er bare gyldig dersom det trekker mer enn ½ av stemmene.
§13.3 Voteringer som tar sikte på å endre grunnloven, skal ligge ute i minst 72 timer, med mulighet til å endre ens stemme, og et alternativ er bare gyldig dersom det trekker mer enn 2/3 av stemmene.
§13.4 Grunnet generelt lavt oppmøte stilles det ikke krav til at en viss andel kongressmedlemmer må avgi sin stemme for at noe skal ansees som gyldig, heller vil ikke de ikke brukte stemmene på noen måte telle.
(Forarbeider: I den andre modellen som har blitt forslått, har ikke avlagte stemmer blitt ansett som stemmer imot et forslag. Dette vil selvfølgelig medføre at ethvert forslag vil bli nedstemt, da man sjeldent ser mer enn 50 % voteringsdeltakelse i kongressen)
§13.5 En votering skal alltid slutte ved midnatt (GMT +1).
§14 Alle utførende og offentlige verv, med Presidenten som unntak, skal være godkjent av kongressen gjennom vanlige voteringsregler.
(Forarbeider: Dette for å sikre at regjeringen på best mulig måte representerer det norske folks vilje.)
§15 Kongressen plikter sammen med Presidenten å så snart som mulig etablere eNorges regjering. Det åpnes for at urimelige kongressmedlemmer som gjør det umulig å få en regjering på plass skal ignoreres.
(NB: Det er uvanlig å være svært presis i en grunnlov, derav ingen direkte tidsfrist)
§16 Det er ingen begrensning for hvor mange perioder en borger kan representere sitt parti i kongressen.
§17 Kongressens arbeid skal være åpent for innsyn fra offentligheten, men det kan gjøres unntak fra denne bestemmelse i saker hvor offentlig innsyn vil kunne være til skade for rikets sikkerhet eller omdømme.
§18 Alle kongressens delegater har den samme frihet og mulighet til å avgi sin stemme og til å fremme lovforslag for kongressen.
§ 19 Kongressen er vår siste rettsinstans og kan dømme lovbrytende borgere gjennom alminnelige voteringsregler.
(Forarbeider: I skrivende stund har vi intet rettsystem, derfor faller det naturlig at kongressen fungerer som dømmende instans. Dette er forøveri ikke nytt for historien. NB: For at denne paragrafen skal kunne brukes, trenger vi et vanlig lovverk i tillegg )
§20 Misstillit og Krigsrett
§20.1 Alle politiske partier representert i kongressen kan fremme et mistillitsforslag mot presidenten.
§20.2 Et mistillitsforslag krever fem signaturer før det kan legges ut for votering i kongressen-
§20.3 Det kreves 2/3 flertall i kongressen for at et mistillitsforslag skal godkjennes, ellers gjelder de alminnelige voteringsregler.
§20.4 For at et mistillitsforslag skal bli gyldig, må kongressen ha en erstatter rede, som er valgt ved alminnelig votering.
§20.5 Dersom mistillitsforslaget godkjennes skal makten umiddelbart overføres til kongressens kandidat.
§20.6 I de tilfeller der det snakkes om krigsrett, skal det i tillegg ilegges den avgående President en bot.
😨
Alminnelige Bestemmelser
§21 Endringer i grunnlovens eksisterende paragrafer, og innføringen av nye skal vedtas av to ulike kongresser.
(Forarbeider: Med ”en kongress” mener vi alle som er valgt til å representere kongressen i en viss periode)
§22 Den embetsmann eller folkevalgte som bruker sitt verv i en sak til å hovedsakelig berike seg selv, skal fratas sin stilling ved rettsgang i kongressen og ilegges bot.
§23 Politiske partier skal være uavhengige fra næringslivet og kan ikke dele navn, logo eller andre særtrekk med noe firma opprettet i eNorge. Alle etablerte partinavn er beskyttet og kan ikke brukes av næringslivet.
§24 Den problemstilling som ikke er tatt opp i grunnloven tilfaller det kongressen å løse etter vanlige regler for votering.
Comments
Fint om du tar med at alle avstemninger skal avsluttes 23:59 (eller 00:00) og alltid skal ligge ute i minimum 24 timer. Da blir det mer ryddig.
Ellers lar jeg debatten om utnevnelse av ministre / rådgivere ligge her, da jeg mener det er mer fruktbart om folk går inn der debatten allerede ligger slik at vi slipper å gjennta alle argumenter.
http://www.erepublik.no/viewtopic.php?f=42&t=446
Sjekk § 13.5 🙂
Ah, sorry.. Jeg tenkte det ville være naturlig at den var med i 13.2, men men...
Ikke når den gjelder ikke-alminnelige avstemninger også 😉
Du har selvsagt et poeng. Jeg var nok litt snar der 😉
Ser du, vi kan bli enige om paragrafer 😉
En grunnlov skal stå i lang tid fremover, den skal være så demokratisk som mulig. Som sagt mange ganger før så er grunnloven bare en ramme, som all annen lovverk skal gå utfra.
Presidenten og 3 kongressmenn som øverste militære ledere: ett klart Nei fra meg.
Vi har forskjellige ministerjobber, blant annet forsvarsminister
Kongressen som den dømmende makt: ett klart nei fra meg
I ett demokrati har vi Utøvende, lovgivende og dømmende makt
Det er ingenting som sier at en av de i forsvarsrådet ikke behøver å være forsvarsministeren, og at kongressen får velge tre av medlemmene som utgjør militærets ledelse, er så demokratisk som det går an!
Og at kongressen kan fungere som siste dømmende instans er ikke uvanelig for et demokrati.
Enig med Kaffekåre, at dette har sklidd helt ut. Men tilbake til grunnloven, det er nødvendig å beskytte partinavn mot bedriftsnavn. Har du hørt om arbeiderpartiMAT eller HøyreMAT, HøyreVÅPEN, SenterVÅPEN. Det sier seg selv egentlig, og så slipper jo partiene å bli beskylt i tide og utide🙂
Kaffekåre og Kir: Korporatisme kalles det, noe som vi har sett mye av i Italia. Korporatisme ligger ganske nært til Facismen. Som vi har sett i Italia og her i eNorge, så oppfordrer Korporatisme til korrupsjon og massemanipulasjon. Korporatisme bør ikke være tillat, i så fall kan dere reise ned en tur til Italia og se resultatene av det med deres egne øyne....
\"§11.1 Presidenten i råd med tre utvalgte kongressmedlemmer utgjør landets militære lederskap. Hver leder innehar en stemme i rådet, men dersom man står likt ved et valg, skal presidentens stemme telle dobbelt. \"
Og hvordan blir disse \"tre utvalgte\" faktisk valgt?
Har ingen planer om å dra til Italia sjefen🙂 Jeg mener bare at vi er ganske lei denne kranglinga, det er alt. Ingen er perfekte sjefen, og kommer man i maktposisjoner UTEN LOVER, ja da gir jo svaret seg selv nesten.
Ja hvordan skal de \"tre kongressmedlemmene\" velges ut?
\"Ja hvordan skal de \"tre kongressmedlemmene\" velges ut?\"
\"Og hvordan blir disse \"tre utvalgte\" faktisk valgt?\"
Les den neste delen av paragraffen 🙂 (Har vært der hele tiden)
@23. Den har vært der i mange lovforslag, og det virker som om det er tilnærmet konsensus rundt denne paragraffen.
eg syns dette ser meget bra ut!
Godt jobba!
Hva enkelte sier om antibinær.
Slik jeg ser det (no offense) står Forconin og Binary group litt for nær hverandre.
Så nær at jeg har store problemer med å stole på presidenten.
Vi bør ha ett meget klart skille mellom stat og firma.
KaffekÃ¥re: Det er ingen vits å ta den debatten med Sjefen, han har gjort opp sin mening, og er på ingen måte åpen for å høre på andres innput i den saken. Men det betyr lite. Det er ingen andre enn sjefen som i bryr seg om maset hans om kooperativisme.
Jeg ser ikke noe galt i en lov som ønsker et tydelig skille mellom bedrifter og politiske partier hva gjelder navn.